Refleksjon
Postene nedenfor inneholder faser i prosessen, og beskriver hva og hvordan jeg og gruppen har løst oppgaven. Til høyre finnes en meny med gruppens medlemmer - Redaksjonen. Nedenfor der igjen finner du også Andre redaksjoner med interessante vinklinger for integrering av Storyline og IKT i undervisning.
Refleksjon for Tema 6 IKT 1
Når Olga Dysthe omtaler det sosiokulturelle perspektivet på læring organiserer hun det ved hjelp av seks sentrale aspekter: Læring er situert, læring er grunnleggende sosial, læring er distribuert, læring er mediert, læring er deltaking i praksisfellesskap og språket er sentralt i læringsprosessen. I refleksjonen nedenfor fant jeg det nyttig å koble prosessens innhold og aktiviteter opp mot hennes organisering av aspektene. Jeg ser på dem som økologiske aspekter i læring.
Hvilke ferdigheter har jeg lært? Jeg kjente til alle verktøy vi har brukt (PSP8, Powerpoint 2002, Multimedia Lab, Goldwave, Audacity og Weblogg), og har i denne oppgaven fokusert mest på bruk av weblogg som mappemetodikk/portefølje.
Faglig har jeg tilegnet meg ytterligere kunnskap i flere av verktøyene. I PSP lærte jeg hvordan jeg skulle legge inn farge på skannede tegnede bilder. I MML utvidet jeg min kunnskap i forhold til bruk av lyd og animasjoner, samt funksjonen bevegelsesbaner. I Powerpoint konkluderte jeg med at den ikke byr på så mye plass til innhold. I manipulering av webloggens forhåndsinnstilte mal, lærte jeg hvordan man legger inn animasjon på siden, litt mer detaljer omkring utvidelse av meny (overskrifter i sidebar) og litt forskjellig småting gjennom feiling og prøving. Jeg fikk også prøvd webloggen som mappeverktøy. I forhold til et sosiokulturelt læringsperspektiv er læring situert. Situert læring er å sette teorier inn i kontekst ved aktivitet. Det å gjøre bruksnyttige erfaringer kan være en slik aktivitet.
Hva lærte jeg ut fra den sammenhengen aktiviteten ble gjennomført i? Når vi startet tema med oppdrag 1, ble alle motivert av veileder, og vi gikk på oppgaven med entusiasme. Jeg var litt ubekvem med at vi ikke viste noe om emnets faglige innhold, eller hvilken retning det skulle ta. Men jeg var allikevel motivert.
Når vi fikk oppdrag nummer to dalte entusiasmen betraktelig. Grunnen til dette for min del, var at meningsaspektet forsvant når jeg leste oppgaveteksten. Denne følelsen varte helt til jeg leste Solfrids analyse av plakatene. I mellomtiden hadde jeg dumpet borti filmen Epic 2014 (jeg laget også en norsk oversettelse av manuskriptet og opprettet en side for filmen på blogger.com), og ble litt bergtatt av dens effektive formidlingsform. Analysen til Solfrid fikk meg til å trekke paraleller mellom de to typene propaganda – men da sett i perspektivet: Mediering før og nå. Sett i dette perspektivet – og i ettertid – ble våre redaksjonelle oppdrag i denne oppgave mer meningsfylt i forhold til egen læring synes jeg. Kanskje kunne vår redaksjonelle oppgave heller ha vært å lage en digital plakat?
Samarbeid: Når det gjelder gruppas samarbeid, så var Solfrid, Heidi og jeg litt kjent fra tema 5. Helle var det nye tilskuddet i gruppa, og skulle vise seg å bli et balansert tilskudd. De tre andre i gruppa har IKT 1, jeg er eneste med IKT 2, og har fått en bredere kompetanse på enkelte områder. Derfor trengte jeg andre utfordringer (dette er beskrevet i prosessen også). Her ble Helle den stemmen som tippet over mot min proksimale utviklingssone. Læring kan ikke isoleres, og vi har alle forskjellige gjøremål i hverdagen som påvirker vår kapasitet og innvirker på prosesser. Vår styrke som gruppe er at vi klarer å organisere arbeidet i forhold til individuelle faktorer. Det mener jeg er viktig for en gruppe. Vi bruker av hverandres kapasitet, ferdigheter og kunnskaper, og på den måten utfører oppdraget. Det viktigste er ikke hvem som gjør hva, men at oppgaven blir utført. I grunnskolesammenheng – og her – ligger selvfølgelig demokratiske verdier til grunn for organiseringen og interaksjonen. På bakgrunn av denne erfaringen ser jeg – ganske tydelig - at jeg som pedagog bør opprette grupper som er balansert i forhold til den proksimale utviklingssone. Denne gruppeøkologien er i et sosiokulturelt perspektiv også omtalt som distribuert læring. Kunnskap er fordelt på personer og artefakter, og for at kunnskapsnivået skal øke må interaksjon finne sted.
Hva lærte jeg om veiledning og det å veilede? Bakgrunnen for det språklige aspektet er at Vygotsky mener språket er grunnlaget for tanken. Når jeg veiledet de andre i gruppen om weblogg, gjorde jeg et lydopptak på min mp3 spiller - med tillatelse fra de andre i gruppen bruker jeg denne i våre samlinger (Læring er mediert!). I evalueringen registrerte jeg at jeg må bli flinkere til å bruke språket som en indikativ funksjon (hvor språket blir en erstatning for pekefinger), slik at det blir lettere for tilhørerne å forstå mitt fokus.
Bevissthet om egen læring og metode: Storyline som metode med integrering av IKT er egnet og forenlig med en sosiokulturell økologi hvor kunnskap dyrkes i en sosial kontekst. Metodens planlegging som bygger på relasjonsdidaktisk tenkning og dens organiseringsform bidrar til å oppfylle punktene i læringsplakaten.
I både første og andre del lærte jeg i samarbeid med de andre. I første del arbeidet vi separat, men hadde nettkommunikasjon underveis. I andre del møttes vi i tillegg til nettkommunikasjon på skolen ved en anledning. Jeg lærte enten ved at de spurte om ting, eller ved at jeg feilet, og at de andre gjorde meg oppmerksom på det ved å stille seg kritiske eller undrende til hendelser som oppsto underveis. Læring er grunnleggende sosial.
Hvordan vil jeg gjennomføre læreprosessen med egne elever?
For at IKT skal bli en integrert del av Storyline, og bli et usynlig og naturlig verktøy i undervisningen må jeg som pedagog legge til rette for et sosiokulturelt læringsmiljø, og integrere planleggingen og organiseringen i forhold til teorier om en sosiokulturelle læringsprosess. Dette innebærer blant annet å arbeide problembasert og tverrfaglig. Når man arbeider problembasert løser man problemer, og kommer ofte opp med ny viten. På den måten skaper vi noe nytt. Denne prosessen innebærer også det å tørre å prøve nye ting. Hvis vi ikke våger, ender vi opp med teknologimestring (Olsen/Wølner 2003), og hemmer kanskje dermed veksten av fruktene som skal høstes i et skapende sosiokulturelt miljø.
Konkrete eksempler kan være å for eksempel legge krav i forhold til dokumentasjon av prosess som for eksempel asynkron kommunikasjon og logg. Og jeg kan legge inn krav til digital presentasjon av arbeid slik som vi har gjort i vår oppgave. I tillegg kan jeg også legge ved veiledningsdokumenter til fremgangsmåter for utførelse av aktiviteter forbundet til produksjon av digitale produkter. Jeg kan bruke elever aktivt i opplæring av andre elever. Også arkitekturen spiller inn – maskiner må være lett tilgjengelig. All undervisning skal gi rom for tilpasset opplæring, og Storyline passer derfor godt inn i en sosiokulturell læringsform.
Når det gjelder bruk av weblogg i Storyline tror jeg weblogg vil passe godt som publiserings- og mappeverktøy – på ungdomstrinnet. Den støtter opp om en sosiokulturell læringsform fordi den inviterer til kommunikasjon (både med kommentatorfunksjon på innlegg, og med mulighet for å opprette asynkront forum) og deling av innhold (støtter RSS-teknologi). I tillegg er weblogg godt egnet for lagring og publisering av multimodale tekster, og spesielt godt egnet med tanke på tilpasset opplæring. Manipulering og endring av mal tror jeg vil være et nyttig tilskudd i tilpasset opplæring fordi man kan tilpasse nivået når det gjelder utforming av design og innhold. Et av problemene med IKT i skolen i dag er at elever drilles på ting de allerede kan. Men den største fordelen er nok at det er så å si umulig å mislykkes som skaper.
Litteratur: I vårt Storylineeksempel hentes kunnskapen og erfaringene fra våre forfedre via artefakter – datamaskinen. I denne refleksjonen og i arbeidsprosessen, har jeg delvis benyttet meg av boken Storyline for ungdomstrinnet, av Knut Rune Olsen og Tor Arne Wølner (også vår veilder), utgitt av Universitetsforlaget i 2003. Jeg har lagt spesielt vekt på kapittelet: Storyline – et verktøy for integrering av IKT. I tillegg har jeg også benyttet meg av en studentoppgave som omtaler hovedtrekkene i et sosiokulturelt læringsperspektiv. Nettstedet er laget av studenter ved Høgskolen i Vestfold:
Læring er mediert.
Her ligger et utkast til en digital plakat jeg har begynt på - ikke ferdig ...
Refleksjon for Tema 6 IKT 1
Når Olga Dysthe omtaler det sosiokulturelle perspektivet på læring organiserer hun det ved hjelp av seks sentrale aspekter: Læring er situert, læring er grunnleggende sosial, læring er distribuert, læring er mediert, læring er deltaking i praksisfellesskap og språket er sentralt i læringsprosessen. I refleksjonen nedenfor fant jeg det nyttig å koble prosessens innhold og aktiviteter opp mot hennes organisering av aspektene. Jeg ser på dem som økologiske aspekter i læring.
Hvilke ferdigheter har jeg lært? Jeg kjente til alle verktøy vi har brukt (PSP8, Powerpoint 2002, Multimedia Lab, Goldwave, Audacity og Weblogg), og har i denne oppgaven fokusert mest på bruk av weblogg som mappemetodikk/portefølje.
Faglig har jeg tilegnet meg ytterligere kunnskap i flere av verktøyene. I PSP lærte jeg hvordan jeg skulle legge inn farge på skannede tegnede bilder. I MML utvidet jeg min kunnskap i forhold til bruk av lyd og animasjoner, samt funksjonen bevegelsesbaner. I Powerpoint konkluderte jeg med at den ikke byr på så mye plass til innhold. I manipulering av webloggens forhåndsinnstilte mal, lærte jeg hvordan man legger inn animasjon på siden, litt mer detaljer omkring utvidelse av meny (overskrifter i sidebar) og litt forskjellig småting gjennom feiling og prøving. Jeg fikk også prøvd webloggen som mappeverktøy. I forhold til et sosiokulturelt læringsperspektiv er læring situert. Situert læring er å sette teorier inn i kontekst ved aktivitet. Det å gjøre bruksnyttige erfaringer kan være en slik aktivitet.
Hva lærte jeg ut fra den sammenhengen aktiviteten ble gjennomført i? Når vi startet tema med oppdrag 1, ble alle motivert av veileder, og vi gikk på oppgaven med entusiasme. Jeg var litt ubekvem med at vi ikke viste noe om emnets faglige innhold, eller hvilken retning det skulle ta. Men jeg var allikevel motivert.
Når vi fikk oppdrag nummer to dalte entusiasmen betraktelig. Grunnen til dette for min del, var at meningsaspektet forsvant når jeg leste oppgaveteksten. Denne følelsen varte helt til jeg leste Solfrids analyse av plakatene. I mellomtiden hadde jeg dumpet borti filmen Epic 2014 (jeg laget også en norsk oversettelse av manuskriptet og opprettet en side for filmen på blogger.com), og ble litt bergtatt av dens effektive formidlingsform. Analysen til Solfrid fikk meg til å trekke paraleller mellom de to typene propaganda – men da sett i perspektivet: Mediering før og nå. Sett i dette perspektivet – og i ettertid – ble våre redaksjonelle oppdrag i denne oppgave mer meningsfylt i forhold til egen læring synes jeg. Kanskje kunne vår redaksjonelle oppgave heller ha vært å lage en digital plakat?
Samarbeid: Når det gjelder gruppas samarbeid, så var Solfrid, Heidi og jeg litt kjent fra tema 5. Helle var det nye tilskuddet i gruppa, og skulle vise seg å bli et balansert tilskudd. De tre andre i gruppa har IKT 1, jeg er eneste med IKT 2, og har fått en bredere kompetanse på enkelte områder. Derfor trengte jeg andre utfordringer (dette er beskrevet i prosessen også). Her ble Helle den stemmen som tippet over mot min proksimale utviklingssone. Læring kan ikke isoleres, og vi har alle forskjellige gjøremål i hverdagen som påvirker vår kapasitet og innvirker på prosesser. Vår styrke som gruppe er at vi klarer å organisere arbeidet i forhold til individuelle faktorer. Det mener jeg er viktig for en gruppe. Vi bruker av hverandres kapasitet, ferdigheter og kunnskaper, og på den måten utfører oppdraget. Det viktigste er ikke hvem som gjør hva, men at oppgaven blir utført. I grunnskolesammenheng – og her – ligger selvfølgelig demokratiske verdier til grunn for organiseringen og interaksjonen. På bakgrunn av denne erfaringen ser jeg – ganske tydelig - at jeg som pedagog bør opprette grupper som er balansert i forhold til den proksimale utviklingssone. Denne gruppeøkologien er i et sosiokulturelt perspektiv også omtalt som distribuert læring. Kunnskap er fordelt på personer og artefakter, og for at kunnskapsnivået skal øke må interaksjon finne sted.
Hva lærte jeg om veiledning og det å veilede? Bakgrunnen for det språklige aspektet er at Vygotsky mener språket er grunnlaget for tanken. Når jeg veiledet de andre i gruppen om weblogg, gjorde jeg et lydopptak på min mp3 spiller - med tillatelse fra de andre i gruppen bruker jeg denne i våre samlinger (Læring er mediert!). I evalueringen registrerte jeg at jeg må bli flinkere til å bruke språket som en indikativ funksjon (hvor språket blir en erstatning for pekefinger), slik at det blir lettere for tilhørerne å forstå mitt fokus.
Bevissthet om egen læring og metode: Storyline som metode med integrering av IKT er egnet og forenlig med en sosiokulturell økologi hvor kunnskap dyrkes i en sosial kontekst. Metodens planlegging som bygger på relasjonsdidaktisk tenkning og dens organiseringsform bidrar til å oppfylle punktene i læringsplakaten.
I både første og andre del lærte jeg i samarbeid med de andre. I første del arbeidet vi separat, men hadde nettkommunikasjon underveis. I andre del møttes vi i tillegg til nettkommunikasjon på skolen ved en anledning. Jeg lærte enten ved at de spurte om ting, eller ved at jeg feilet, og at de andre gjorde meg oppmerksom på det ved å stille seg kritiske eller undrende til hendelser som oppsto underveis. Læring er grunnleggende sosial.
Hvordan vil jeg gjennomføre læreprosessen med egne elever?
For at IKT skal bli en integrert del av Storyline, og bli et usynlig og naturlig verktøy i undervisningen må jeg som pedagog legge til rette for et sosiokulturelt læringsmiljø, og integrere planleggingen og organiseringen i forhold til teorier om en sosiokulturelle læringsprosess. Dette innebærer blant annet å arbeide problembasert og tverrfaglig. Når man arbeider problembasert løser man problemer, og kommer ofte opp med ny viten. På den måten skaper vi noe nytt. Denne prosessen innebærer også det å tørre å prøve nye ting. Hvis vi ikke våger, ender vi opp med teknologimestring (Olsen/Wølner 2003), og hemmer kanskje dermed veksten av fruktene som skal høstes i et skapende sosiokulturelt miljø.
Konkrete eksempler kan være å for eksempel legge krav i forhold til dokumentasjon av prosess som for eksempel asynkron kommunikasjon og logg. Og jeg kan legge inn krav til digital presentasjon av arbeid slik som vi har gjort i vår oppgave. I tillegg kan jeg også legge ved veiledningsdokumenter til fremgangsmåter for utførelse av aktiviteter forbundet til produksjon av digitale produkter. Jeg kan bruke elever aktivt i opplæring av andre elever. Også arkitekturen spiller inn – maskiner må være lett tilgjengelig. All undervisning skal gi rom for tilpasset opplæring, og Storyline passer derfor godt inn i en sosiokulturell læringsform.
Når det gjelder bruk av weblogg i Storyline tror jeg weblogg vil passe godt som publiserings- og mappeverktøy – på ungdomstrinnet. Den støtter opp om en sosiokulturell læringsform fordi den inviterer til kommunikasjon (både med kommentatorfunksjon på innlegg, og med mulighet for å opprette asynkront forum) og deling av innhold (støtter RSS-teknologi). I tillegg er weblogg godt egnet for lagring og publisering av multimodale tekster, og spesielt godt egnet med tanke på tilpasset opplæring. Manipulering og endring av mal tror jeg vil være et nyttig tilskudd i tilpasset opplæring fordi man kan tilpasse nivået når det gjelder utforming av design og innhold. Et av problemene med IKT i skolen i dag er at elever drilles på ting de allerede kan. Men den største fordelen er nok at det er så å si umulig å mislykkes som skaper.
Litteratur: I vårt Storylineeksempel hentes kunnskapen og erfaringene fra våre forfedre via artefakter – datamaskinen. I denne refleksjonen og i arbeidsprosessen, har jeg delvis benyttet meg av boken Storyline for ungdomstrinnet, av Knut Rune Olsen og Tor Arne Wølner (også vår veilder), utgitt av Universitetsforlaget i 2003. Jeg har lagt spesielt vekt på kapittelet: Storyline – et verktøy for integrering av IKT. I tillegg har jeg også benyttet meg av en studentoppgave som omtaler hovedtrekkene i et sosiokulturelt læringsperspektiv. Nettstedet er laget av studenter ved Høgskolen i Vestfold:
Læring er mediert.
Her ligger et utkast til en digital plakat jeg har begynt på - ikke ferdig ...
posted by Jeanette at 1:59 PM
0 comments
.gif)
.gif)
.gif)
.gif)
.gif)
